Det er vel få som ikke har fått med seg at jeg er en smule lei av å være gravid. Skulle kanskje bare mangle når man går inn i sin 9. måned, alle mammaklærne begynner å bli for små, en hver bevegelse kan sammenliknes med en heffalomp som prøver å danse ballett. Når man er trøtt og sliten og vond i ryggen og ikke får sove natten igjennom lenger. Ja da er det kanskje forståelig. Når man har vært mer eller mindre dårlig gjennom 75% av svangerskapet så langt, med kvalme, besvimelser, utmattethet og en guttunge som sparker så kraftig ifra seg at jeg sverger, jeg tror jeg har sett blåmerker på magen til tider – da skjønner man kanskje at det kommer til et punkt hvor man bare blir sint fordi man strengt tatt ikke kan gjøre noe for å få ungen ut. Og man lover seg selv dyrt og hellig at gravid, det skal man aldri bli igjen for man orker ikke en ny runde med 9 måneder som dette. (Misforstå meg rett – den lille gutten er så sterkt ønsket og så høyt elsket at dere aner ikke – men akkurat nå er jeg bare rasende fordi jeg føler tia går så sakte og det er enda lenge til han skal komme ut)
Når man i tillegg er moteblogger og vant til å ta antrekksbilder men i garderoben er det ca 2 bukser og tre topper som er det eneste passer sånn nogenlunde lenger. Gravidtøy er man lei av å kjøpe for lenge siden. Og ikke nok med det, men man sitter og kikker i moteblader og moteblogger og alle de lekre antrekkene alle slenger rundt seg med – da er det kanskje godkjent at man begynner å bli litt utålmodig.
I mellomtiden krysser jeg av på kalenderen min – 36 dager igjen til termin idag… Det virker så lenge og så kort på samme tid. I mellomtiden tenker jeg på alle de nye klærne jeg har anskaffet meg i løpet av graviditeten som jeg enda ikke har fått prøvd, og gleder meg til å passe inn i dem og ta dem i bruk. I mellomtiden sier alle jordmorsidene på nett at de plagene jeg opplever nå er plager som oppstår når fødsel er nært forestående – det og det faktum at to leger har sagt at de tviler på at jeg går over termin gjør ventetiden litt mer lystbetont. Kanskje skjer det snart?? (Hadde det ikke vært typisk min flaks å gå 10 dager over termin og måtte settes igang?? Da tror jeg at jeg setter meg ned og griner) I mellomtiden spiser jeg så sterk mat at tårene spruter, passer på å hoppe litt opp og ned og lese meg opp på andre kjerringråd som virker med mer eller mindre hell.
I mellomtiden poster jeg noen av mine favorittantrekk på denne bloggen så langt. Ser dere noen favoritter?
Foto: dn.no
